Jeg har en hund, av typen Rhodesian Ridgeback. Og jeg har garn. Hunden er stor og sta, og han elsker garnet mitt. Det gjør jo jeg også, men jeg spiser nå ikke garnet da, det gjør han... Siden vi er i innflyttingsmodus fremdeles, er ikke alt på plass ennå; heller ikke garnet mitt.
I have a dog, of the breed Rhodesian Ridgeback. And I have yarn. The dog is quite large in size, and strongminded, and he loves my yarn. So do I, but I don't go so far as eating it, but so does hi... Since we are in moving house-mode still, I haven't gotten everything in order yet, amongst other my yarn...
Her en dag klarte den nevnte hund å passere støvsugeren (han synes vanligvis støvsugeren er litt skummel og derfor passer den veldig godt som vakt utenfor rommet mitt, slik at jeg slipper å ha døren lukket hele tiden...) og komme seg inn på arbeidsrommet mitt, dukke ned i garnet og trakk fram Baby Snowbunny som jeg heklet i fjor en gang. Baby Snowbunny smakte tydeligvis veldig godt, og var nok også en ypperlig lekekamerat. Han ble funnet skitten og medtatt, og jeg forsøkte å vaske ham, men skaden er nok permanent. Dermed er beslutningen tatt om at han får sitt siste hvilested i søppeldunken. (Kaninen altså, ikke bikkja; det skulle ha tatt seg ut...)
The other day the above mentioned dog managed to pass the vacumer (normally, hi finds it a bit scary and keeps his distance, , that's why it goes well outside my crafting room, so I don't have to keep the door shut all the time, to keep the dog out...) and got to my yarn, dived straight into the boxes of yarn and found my Baby Snowbunny, that I made a year ago or so. I think he must have tasted quite nicely, and was probably an excellent playmate. I found him filthy and worn out, tried to clean him up but had to face the fact that there was no hope for him. His last resting place will be the garbage bin (the bunny that is, not the dog...)
(Kanina var forøvrig morsom å lage, anbefales!)
(I really enjoied making the bunny, and it's hereby recommended!)